Høyhastighetsbanen
Høyhastighetsbaner som bygges på landbroer, forkorter byggetiden betydelig sammenlignet med å bygge på mark, det vil si markbaner. Brobanealternativet har ekstremt høy trafikksikkerhet, minimalt markbehov, ekstremt lite materialforbruk og det eksisterende veisystemet forblir helt uforandret. Det gir lave kostnader og rask bygging, og det muliggjør også finansiering av prosjektet.
Det bygges høyhastighetsbaner i rask takt over hele verden og UIC (Union Internationale des Chemins) spår at i 2028 kommer vi til å reise mer med høyhastighetstog enn med fly, regnet i antall reiser. I dag finnes det høyhastighetsbaner i alle verdensdeler og i hele Europa, men ikke i Sverige og Norge. Det bygges mer brobaner enn markbaner fordi sistnevnte skaper større sår i naturen. Kinas og resten av verdens svært raske og omfattende utbygging av høyhastighetsbaner har kunnet finne sted blant annet på grunn av at man har bygd banene på søyler. I 2019 var det bygd cirka 9 000 mil rundt om i verden, hvorav cirka 85 % i Kina. Skagerrakbanan kan bli en del av EUs høyhastighetsnett.
En høyhastighetsbane på bro har et minimalt markbehov for brosøylen hver 40. meter. Denne seksjonen bygges på fem uker og deretter påvirkes ikke marken lenger av brobanen. Det oppstår ingen barriereeffekter og spredning av planter. Dessuten er det mulig for mennesker og dyr å passere langs svært store deler av strekningen, unntatt der brobanen går over til tunnel.
