Lasting
Det finnes en bevissthet om terminalenes svakheter og krav om høy automasjon for lasting og lossing av gods. Problemet med hurtiggods er Trafikverkets og BaneNors terminaler som i dag mangler utstyr for å håndtere omlasting av hurtiggods til og fra høyhastighetstog. Effekten av denne forflytningen fra lastebil til jernbane innebærer med all sikkerhet at E6-ens kapasitet vil holde i lang tid fremover uten utbygging av flere kjørefelt, forutsatt at terminalhåndteringen er blitt utviklet.
Til høyre vises det et eksempel på hvordan det kan se ut når gods transporteres i høyhastighetstog (HSRF) i dag.
I tillegg til toglengden på 400 meter er vognprofilen helt avgjørende for å kunne få plass med en standard container i høyhastighetstoget. Aerodynamisk utforming påvirker toget positivt i tunneler og høye hastigheter. Et høyhastighetstog som er for smalt, gjør det umulig å laste av en container, men kan på den annen side tillate andre typer containere som brukes på fly, såkalte pallets. Med HSRF kjøres altså containere eller pallets. Et høyhastighetstog HSRF for gods på 400 meter tilsvarer lasten i 36 lastebiler, og det utgjør 576 tonn last.
Lastprofilen på banen for høyhastighetstog er en forutsetning for at de skal kunne kjøre på banen. Det innebærer god aerodynamisk utforming og spesielle tiltak som sikrer containere i toget slik at det ikke oppstår forskyvninger av lasten. Dette er betydelig enklere for høyhastighetstog enn for fly og sjøfart, men vanskeligere med vindbelastning og lavt tyngdepunkt i toget. Derfor må containerne låses fast i gulvet på gulvhøyden 1 200 mm som passende nok er standardhøyde for lastekaier langs den konvensjonelle jernbanen og for persontrafikken på Arlandabanan.
